Food for thought

image_pdfimage_print

I dag vil jeg ikke skrive om mat. Ikke? sier du kanskje. Dette er vel en matblogg? Ja, men jeg vil ikke. It’s my blog and I’ll write about what I want to.

Først skal jeg innrømme at ideen om Food for thought kommer fra en annen blogger, nemlig skjønne Inga som skriver Notisboka. Hun kaller det Mat for sjelen. Ta en titt på den fine bloggen hennes, jeg liker den kjempe godt!

filepicker_6WhpT57PQ7av9w5BzjDY_food_for_thought[1]

 

Uansett. I dag vil jeg dele noe mer enn oppskrifter med dere. Mer om sånne andre ting. (Hæ? Er det ikke nok av det til vanlig?) I dag for eksempel, var det Luciatog på skolen der jeg jobber. Etter at elevene hadde spist lussekatter, spurte jeg om noen visste hvem Lucia var. MANGE rakk opp hånden. Bra, tenkte jeg. Jeg er en god lærer! Tenk at de husker hva jeg fortalte om St. Lucia i fjor. Eleven som fikk svare konstanterte at Lucia var lillesøsteren til Helene. (Og min fortsatt ikke helt våkne hjerne ble plutselig veldig usikker. Hadde jeg glemt noe av sagnet om Lucia? Var det noe med en St.Helena også? Så jeg nikket litt forvirret og begynte å fortelle. Litt senere (da jeg hadde fått litt mer kaffe) slo det meg plutselig: Hun som gikk først i toget og var Lucia i dag, ER JO FAKTISK LILLESØSTEREN TIL HELENE. Ikke rart så mange rakk opp hånda..

 

IMG_3308

For oppskrift på lussekatter, klikk på bildet.

 

I går så jeg et nydelig teaterstykke som jeg vil anbefale på det varmeste. En vakker, men morsom, forestilling som heter Okse og esel og som spilles på Det norske teateret i disse dager. Storyen går kort fortalt ut på at en rocka okse kommer hjem til stallen etter en lang arbeidsdag og gleder seg til å spise masse høy. Men i krybben hans ligger det en baby..

 

okseogesel-248-front[1]

 

Jeg hører unektelig en del på julemusikk for tiden, men en sang jeg elsker, og som er sabla fin, spiller jeg minst like mye: Beneath your beautiful. Listen and weep.

Helt til slutt vil jeg dele en fin tekst med dere. Det er egentlig en sang, men ordene er så megafine.

Når himmelen faller ned

Det snør himmelsk korrekturlakk
Over feilstavet sommer
Og hør bylarmen forsvinner
Under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Og får et iskyss

Det snør stumme stjernesøstre
Fra usynlige munner
Og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder
I dag inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned

Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten bomber og granater
Tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned
Hele himmelen
Når hele himmelen faller
Når hele himmelen faller ned

Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned

(Anne Grete Preus)

IMG_2965[1]

(Visited 116 times, 1 visits today)

No Comments

Leave a Reply