Nå skal dere få oppskriften på en av de beste konfektbitene jeg vet om. Sarah Bernard. Litt sprø, men samtidig seig, mandelbunn med en fløyelsmyk sjokoladesmørkrem dekket av et tynt lag mørk sjokolade. Jeg tigget meg til å få den av min skjønne og rause kollega, Anne, mot at jeg sverget at jeg aldri skulle gi dem som julegave til de på jobben. Så nå må du love å ikke lage disse til noen på skolen vår! Eller forresten. Du kan godt få gi noen til meg. Jeg skal ikke si det til noen.

Little drops of heaven:

(30-40 stk avhengig av størrelse)

Bunner:

300 gr malte mandler

3,5 dl melis

3 eggehviter

Krem:

3/4 dl sukker

3/4 dl vann

3 eggeplommer

150 gr romtemperert smør, i terninger

1-2 ss kakao (smak deg frem)

Glasur:

300-400 gr mørk sjokolade (gjerne av litt god kvalitet)

2 ss olje

Begynn med å koke sukkerlake av sukker og vann. Kok til det begynner å “tråde” seg, men heller for kort enn for lenge for da “sukrer” det seg. Avkjøl.

Sett ovnen på 200 grader. Mal mandler med mandelkvern, dette er viktig! Jeg har prøvd med foodprosessor og fikk ikke like bra resultat. Skill eggehvite og plomme, vær meget nøye med at det ikkke kommer noe plomme i hviten. Bruk også helt rene og tørre boller/redskaper. Pisk eggehviter stive, tilsett gradvis melisen. Vend til slutt inn malte mandler. Form små topper som du legger på et bakepapirkledd stekebrett. Trykk de litt ned, så de ikke er så høye. Stek midt i ovnen i ca 10 minutter. De skal være lys gyldne. Avkjøl på rist.

Pisk eggeplommer. Rør sukkerlake forsiktig inn. Pisk inn litt og litt smør. Det vil antakelig se litt kornete og kjipt ut nå, men det pleier å ordne seg når du tilsetter kakao – da skal du få en luftig sjokoladekrem. Sprøyt små topper med sjokoladekrem på hver mandelbunn og sett de kaldt i 20 minutter. (Enten i fryseren, på verandaen eller til nød et iskaldt soverom.

Smelt sjokolade og olje over vannbad og rør så det er blandet. Dypp kakene i sjololade og kjøl ned igjen før du stabler de i bokser. Må oppbevares kjølig. Perfekt å gi bort. Farlig gode.

I dag vil jeg ikke skrive om mat. Ikke? sier du kanskje. Dette er vel en matblogg? Ja, men jeg vil ikke. It’s my blog and I’ll write about what I want to.

Først skal jeg innrømme at ideen om Food for thought kommer fra en annen blogger, nemlig skjønne Inga som skriver Notisboka. Hun kaller det Mat for sjelen. Ta en titt på den fine bloggen hennes, jeg liker den kjempe godt!

Uansett. I dag vil jeg dele noe mer enn oppskrifter med dere. Mer om sånne andre ting. (Hæ? Er det ikke nok av det til vanlig?) I dag for eksempel, var det Luciatog på skolen der jeg jobber. Etter at elevene hadde spist lussekatter, spurte jeg om noen visste hvem Lucia var. MANGE rakk opp hånden. Bra, tenkte jeg. Jeg er en god lærer! Tenk at de husker hva jeg fortalte om St. Lucia i fjor. Eleven som fikk svare konstanterte at Lucia var lillesøsteren til Helene. (Og min fortsatt ikke helt våkne hjerne ble plutselig veldig usikker. Hadde jeg glemt noe av sagnet om Lucia? Var det noe med en St.Helena også? Så jeg nikket litt forvirret og begynte å fortelle. Litt senere (da jeg hadde fått litt mer kaffe) slo det meg plutselig: Hun som gikk først i toget og var Lucia i dag, ER JO FAKTISK LILLESØSTEREN TIL HELENE. Ikke rart så mange rakk opp hånda..

For oppskrift på lussekatter, klikk på bildet.

I går så jeg et nydelig teaterstykke som jeg vil anbefale på det varmeste. En vakker, men morsom, forestilling som heter Okse og esel og som spilles på Det norske teateret i disse dager. Storyen går kort fortalt ut på at en rocka okse kommer hjem til stallen etter en lang arbeidsdag og gleder seg til å spise masse høy. Men i krybben hans ligger det en baby..

Jeg hører unektelig en del på julemusikk for tiden, men en sang jeg elsker, og som er sabla fin, spiller jeg minst like mye: Beneath your beautiful. Listen and weep.

Helt til slutt vil jeg dele en fin tekst med dere. Det er egentlig en sang, men ordene er så megafine.

Når himmelen faller ned

Det snør himmelsk korrekturlakk
Over feilstavet sommer
Og hør bylarmen forsvinner
Under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Og får et iskyss

Det snør stumme stjernesøstre
Fra usynlige munner
Og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder
I dag inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned

Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten bomber og granater
Tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned
Hele himmelen
Når hele himmelen faller
Når hele himmelen faller ned

Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned

(Anne Grete Preus)

Det er onsdag, det er desember, det er julestri. Jeg hadde en time til rådighet på storsenteret i dag og endte med å gå rundt meg selv som en hodeløs kylling. (Også kylling, da. En hodeløs nisse ville vært mer passende. Men også mer skremmende). Og mens jeg tenkte på hvor jeg hadde lagt fra meg hodet mitt, slo det meg at det er på tide å lage en plan. Skrive lister. Få orden i hva jeg må gjøre før jeg gjør det.

Har du en plan? Vet du for eksempel hva du skal gi til gamle tante Olga? Eller andre du kjenner som har det meste? Ikke? Men det vet jeg! Du skal gi de verdens beste hjemmebakte julekake, og oppskriften får du her av meg. (Ser du? Nå er jeg kjempe organisert!;)

(2 stk)

250 g smør

1 kg hvetemel

125 g sukker

¼ ts salt

2 ts malt kardemomme

50 g gjær

6 dl melk (gjerne lunken)

(200 g rosiner og 2 pk sukat, om du digger det)

1 egg (til pensling)

 Begynn med å skjære smør (jepp, det er mye smør) i terninger og sett det på kjøkkenbenken. Ha deretter resten av ingrediensene i en bakebolle og elt deigen i ca 7 minutter. Ha i smøret og elt til alt smøret er arbeidet inn i deigen. (Bland inn rosiner osv nå, om du vil). Hev deigen under plast (på et lunt sted) til den er ca dobbelt så stor (omtrent 40-60minutter).
 Tipp deigen ut på bakebordet og del den i to. Form til to store, runde boller. Legg på to bakepapirkledde stekebrett. Bruk en skarp kniv og skjær et snitt på langs rundt kanten av bollene og trykk kakene et godt stykke ned på midten med knyttneven din. Dette for å forsøke å forhindre at kakene sprekker når de steker og de holder også fasongen bedre. Sett dem til heving under plast i  30-40 minutter.

 Pisk sammen egget og pensle kakene. Stek julekakene nederst i ovnen ved 200 °C i 35-40 minutter. Kakene er ferdige når de er gyldenbrune og har en hul lyd når du banker på de. Avkjøles på rist. Kaken kan fint fryses og fiskes frem igjen når du trenger den. Sett på et pent bånd og kanskje en sånn fin til-og-fra-lapp fra Kirkens bymisjon?

Denne fine oppskriften fant jeg hos Opplysningskontoret for brød og korn

Noen ganger er jeg helt tom. Tom for ord, tom for tanker, tom for mot og tom for handling. Sånne dager sklir jeg gjennom mitt eget liv som et glatt såpestykke som ingen (og aller minst meg selv) helt får taket på. Da er det fint å hente inspirasjon andre steder. Kanskje i en tekst. Musikk. Venner. Stillheten. Og noen ganger på lunsj. Nærmere bestemt julelunsjen til Opplysningskontoret for brød og korn.

(Alle bilder i dette innlegget er hentet fra Opplysningskontoret for brød og korn sine nettsider)

Det var en vanlig torsdag i desember. Jeg hadde sykt barn. Jeg hadde ikke sovet. Jeg hadde altfor mye å gjøre på jobb. Jeg hadde nesten gått tom for bensin. Men jeg satt meg i bilen og kjørte til Karlsborg spiseforretning på Ekeberg, uten noen anelse om hva som ventet meg. Uten om brød da. Jeg var temmelig sikker på at jeg ville få brød.

)

Det er alltid litt spennende å dra steder uten å være sikker på at man kommer til å møte noen man kjenner. Denne gangen kjente jeg ingen, men møtte heldigvis noen veldig hyggelige mennesker. (Sjekk feks ut disse fine bloggene: Borte, borte, hjemme og Fru Timian). Dessuten fikk jeg masse inspirasjon av å høre på både Torunn Nordbø (daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn) og Bodil Nordjores foredrag om brød og baking.

Starstruck Bollefrue med Bodil Nordjore

Vi fikk smake syv forskjellige brød og ble servert ikke mindre enn fire retters lunsj. Slikt blir man glad av. Først rugbrød og sild. Så deilig kjøttpålegg etterfulgt av nydelige oster. Tilslutt kjempe god byggrynskrem med jordbær eller bringebærsaus og ikke minst: hjemmelaget kling fra Vinje!

Jeg fikk også masse ideer til spiselige julegaver og ikke minst fikk jeg en flott “goodiebag” med både hjemmebakt brød og to kokebøker. Julekvelden kom tidlig til a’ Bollefrua i år. 😉

Hvor henter du din inspirasjon?

<3

Det foregår en heftig debatt i familien vår. Kampen om syvtallet. Jeg har et barn på fire år som fornekter eksistensen til tallet syv og et barn som er fullstendig fortvilet fordi det selvfølgelig strider mot all fornuft å telle når man hopper over syv. (Dessuten blir han snart syv år, ikke rart det er krise).

#ingendagererkjedelige

I dag nektet den ene å åpne luke syv i julekalenderen og fikk åpne nr åtte i stedet. (Dette er alvor, folkens. Hva gjør vi den 24.?)

Selv er jeg også opptatt av dette tallet etter at jeg var på en fantastisk julelunsj med Opplysningskontoret for brød og korn på torsdag. (Mer om dette når jeg får bilder fra fotografen. Jepp! Det var egen fotograf for anledningen).

Syv er det vi kaller et magisk tall: I bibelen skaper Gud verden på syv dager, det er syv dager i en uke, tallet syv opptrer ofte i eventyr, det er syv farger i regnbuen, syv toner i skalaen, vi baker syv slag til jul osv.

Bollefrua er i allefall inspirert og har bestemt seg for å bake syv slag brød/rundstykker før jul. Men hysj! Ikke si noe til fireåringen min.

Jeg teller til ÅTTE, mamma.

Slag nr. 1: Grove hjerterundstykker

(ca 20 stk, 19 hvis du dropper syvtallet)

3,5 dl lettmelk

0,5 pk gjær tørrgjær

250 g siktet hvetemel

125 g sammalt hvete, fin

125 g sammalt rug, fin

0,5 ts sukker

o,5 ts salt

50 g smør

1 stk egg (evt bruk vann) til pensling

Ha mel, gjær, salt, sukker og melk i en bakebolle og elt deigen i 5 minutter (litt lenger om det er for hånd). Tilsett smør i terninger og elt til alt smøret er blandet inn i deigen. Tilsett evt noen spiseskjeer mel hvis deigen er altfor klissete. La heve under plast i ca en time. Ha deigen på et melet bakebord og del i 19-20 emner. (Deigen er antakelig fortsatt litt klissete, men du kan elte inn littt ekstra mel for hånd om du ikke klarer å forme hjerter. Husk bare at jo mer mer du bruker, jo kjipere/hardere blir rundstykkene).  Sett ovnen på 225 grader. Ha hjertene på et bakepapirkledd stekebrett og la hjertene etterheve under plast i ca 30 minutter. Pensle med egg og stek midt i ovnen i ca 10 minutter eller til de er gyldne og har en hul lyd når du banker på dem. Avkjøl på rist.

Oppskriften fant jeg hos Opplysningskontoret for brød og korn. 🙂

I går fikk jeg spørsmål om jeg var ferdig med alle “syv slag” og jeg svarte som sant var at jeg ikke er ferdig med noe som helst. Jeg har knapt begynt! Det er forresten ikke viktig for meg å bake alle de tradisjonelle julekakene, men jeg lager alltid konfekt i desember. Hjemmelaget konfekt er perfekt å gi bort, smaker helt himmelsk og er mye enklere å lage enn mange kanskje tror. Hva MÅ du lage eller bake før jul?

Disse sjokoladetrøflene har en fløyelsmyk kjerne dekket med et tynt lag mørk sjokolade og tilslutt dekket av knuste pepperkaker som både gir en variasjon i tekstur og dessuten deilig smak. Du kan jo selvsagt rulle trøflene dine i hva du vil. Hva med kakao eller knuste, salte nøtter kanskje?

Julete sjokoladetrøfler:

(ca 35 trøfler)

2½ dl fløte

300 g mørk sjokolade, hakket

250 g mørk sjokolade, smeltet over vannbad

ca 10 pepperkaker (jeg brukte kjøpepepperkaker)

Begynn med å lage ganachen (dvs en blanding av sjokolade og fløte). Hakk den første mengden sjokolade og ha i en skål. Varm fløten opp til den så vidt koker. Hell fløten over sjokoladen og la det stå et minutt. Bruk en slikkepott og rør til du har en blank sjokoladekrem. La den stå å kjøle seg ned på kjøkkenbenken en time og sett den i kjøleskapet til den stivner (jeg pleier å la den stå over natta). Bruk en teskje til å skrape ut små kuler av sjokoladeganache. Jeg pleier å bruke fingrene til å forme de litt også. (JA, det blir litt klissete. MEN det er verdt det). Kulene vil se litt rustikke ut, men det blir bare fint. Legg kulene på en tallerken som du setter inn i kjøleskapet, mens du smelter den resterende mengden sjokolade.

Kok opp en kjele med litt vann. Sørg for at du har en skål (den må tåle varme) som passer oppå kjelen uten at den når ned til vannet. Ha sjokoladen i skålen og rør om av og til helt til den smelter. La den stå litt så den ikke er altfor varm, i mellomtiden knuser du pepperkaker. Ha kakene i en ren plastpose og knus de med en kjevle. Jepp, mæl løs og få ut all førjulsfrustrasjon. Feels good. Ha smulene i en skål.

Ta sjokoladekulene ut av kjøleskapet og finn frem feks et grillspyd. Med spydet dypper du en og en trøffel i den smeltede sjokoladen før du ruller den i pepperkakesmuler og legger den på en ren tallerken. Fortsett slik til alle er ferdige. Du kan jo rulle kulene i ulik strø for variasjon. Avkjøl trøflene  til sjokoladen er stivnet. Oppbevar kaldt i en tett boks.

Saftige muffins med mørk sjokoladeganache og karamellsaus? Litt “over the top”, sier du? Jada, du har helt rett. Saftig, søtt og direkte syndig. Men også sykt godt. Og kan det ikke ta litt av innimellom? Bedre å være litt crazy hjemme på kjøkkenet enn å gå amok med kredittkortet på julegaveshopping, liksom. Heller 1000 i kalorier enn 10 i promille med slipset på hodet? Eller?

Disse passer uansett perfekt med en kopp kaffe. Kryp opp i sofaen og kos deg. <3

Sykt gode og completely over the top muffins:

(24 stk)

Til muffinsene:

225 gram mykt usaltet smør

4,5 dl brunt sukker

4 egg

frø fra en vaniljestang

1 ts vaniljesukker

2,5 dl h-melk

6,7 dl siktet hvetemel (eller spelt)

1, 5 ts bakepulver

0,5 ts salt

Til ganachen:

200 g mørk sjokolade (3,5 dl), hakket

2,5 dl kremfløte

Til karamellsausen:

2,5 dl lyst brunt sukker

1.25 dl kremfløte

113 g usaltet smør

0,25 ts salt

1 ts vaniljesukker

Hakkede salte peanøtter til å strø over

Sett ovnen på 175 grader. Pisk vaniljefrø, smør og sukker hvitt. Tilsett ett og ett og pisk mellom hver gang. Bland mel, bakepulver, salt og vaniljesukker i en bolle. Tilsett melblanding i tre omganger, med melk i mellom. Begynn og avslutt med mel. Pisk mellom hver gang. Ha røren i 24 muffinsformer som du setter i muffinsbrett. Stek i ca 25 minutter. De er ferdige når de er gyldne og når pinnen du stikker inn i en kommer ut uten ren. Avkjøl på rist.

Lag ganachen ved ha hakket sjokolade i en bolle. Koke opp kremen til det så vidt koker. Ta gryten til side og hell over sjokoladen. Vent et minutt før du rører rundt til du får en glatt og blank sjokoladekrem. Den tykner etter ca en time.

Karamellsausen lager du ved å ha alle ingrediensene i en kjele. Kok opp under omrøring og la småkoke i syv minutter mens du rører innimellom. Ha over i en bolle. La stå i 30 minnutter før du bruker den.

Anrett muffins ved å først spre over litt sjokoladeganache, så ringler du over så mye karamellsaus du vil og avslutter med salte peanøtter.

Det er den siste dagen i november. Dagen før D-dagen. Desember. Jeg er som vanlig ikke klar, men jeg har det nødvendigste. Noen svibler, fire lys og to julekalendere. Jeg synes forresten ofte det enkle er det beste. (Det var dessuten slik det var for lenge, lenge siden – i stallen, du vet). Og det er enkelt, det lille måltidet jeg foreslår i kveld. Men det er pokker så godt. 😉

Enkel osteblings:

2 skiver godt brød, feks müslibrød

noen biter av en god chevre

valnøtter ristet i en tørr panne

akasiehonning

en pære i skiver

Anrett ost, nøtter og pære på brødskivene og ringle over litt honning. DEILIG!

I dag er det Thanksgiving, amerikanernes viktigste høytidsdag. Vet du hva jeg tenker på? At av alle de tingene vi har adoptert fra Amerika (Cola, fastfood, såpeopera, reality-tv, Halloween osv), så er en fest med fokus på takknemlighet det vi kanskje kunne trengt mest her i verdens rikeste land. Hva er du takknemlig for? Jeg er glad for at jeg har min egen seng (les dette så forstår du hva jeg mener), for at jeg ikke er ensom, for familie, venner, elever, kollegaer, dere, kaffe, sjokolade, fønvind og pannekaker.

Disse pannekakene er enkle, gode og perfekt trøstemat en tidlig morgen. Jeg lagde en kalkun i anledning dagen. Happy thanksgiving!

American pancakes:

(ca 16 små pannekaker)

1 ss bakepulver

1 klype salt

1 ts sukker

2 store egg, pisket

30 gram smeltet, avkjølt smør

3 dl melk

225 g siktet hvetemel eller spelt

smør til steking

Ha alle ingredienser i en blender og kjør til en jevn røre, evt bruk elektrisk visp eller stavmikser. Varm en stekepanne til middels sterk varme og pensle med smør. Bruk en sleiv og fordel små porsjoner røre i pannen. Når det begynner å boble, kan du snu pannekakene og steke de et minutt på andre siden. Avkjøl på rist og server med lønnesirup, skåret frukt og sprøstekt bacon.

Det holdt på å gå fullstendig galt. Det GIKK fullstendig galt. La meg begynne med begynnelsen. Det var søndag og jeg trengte kake.  Ettersom bananbrød er høyt på listen over bra comfortfood, var valget enkelt. Jeg satte i gang med å veie opp og piske inn, da jeg oppdaget en feil i oppskriften. Det sto ikke når eller at man skulle tilsette mel i beskrivelsen. Ettersom jeg var litt gretten i utgangspunktet, irriterte det meg at de ikke hadde klart å ha orden i sysakene i et såpass proft matblad. Likevel fant jeg en viss glede i at en slumsete oppskrift ikke skulle få vippe meg av pinnen, jeg har da bakt en vinterdag før! Kaken gikk i ovnen og jeg begynte på oppvasken. Etter ca 15 minutter titten jeg inn på kaken og reagerte på at den ikke hadde hevet noe. I samme øyeblikk måtte den ene hånden min tviholde på den andre så den ikke skulle grabbe den nærmeste sleiven og slå meg  hardt i hodet. JEG HADDE JO GLEMT BAKEPULVER! Med lynets hastighet rev jeg opp ovnsdøren og fikk kaken ut. Like raskt fikk jeg rasket frem bakepulveret, målt opp to ts som jeg strødde over kaken før jeg febrilsk rørte rundt (kaken hadde heldigvis bare rukket å stivne litt i kantene) mens jeg ropte WHY, MAISON? WHY!!? Så var det bare å få kaken inn i ovnen igjen og håpe. Og jammen ble det ikke bananbrød til slutt. Saftig, søtt og lett krydret bananbrød med sprø skorpe. Definitivt et av de beste jeg har smakt. Men kanskje var det litt fordi sansene mine var ekstra skjerpet etter all dramatikken. Godt var det hvertfall.

Nær-døden-bananbrød:

(1 stor formkake)

125 g usaltet smør

225 g Philadelphiaost (naturell)

250 g brunt sukker

2 egg

2 modne bananer

frø fra en vaniljestang (kan til erstattes med  en ts vaniljesukker)

2 ts bakepulver

300 g mel

1 ts kanel

ca 0,5 dl pinjekjerner (for ekstra mye smak rister du de litt i en tørr panne først)

100 g hvit sjokolade, hakket

Sett ovnen på 180 grader. Pisk kremost og smør luftig. Pisk så inn sukkeret til røren er jevn og kremet. Tilsett ett og ett egg og rør videre. Mos bananene med vaniljefrø og rør inn. Bland mel, bakepulver og kanel og ha dette i røren. Pisk til alt så vidt er blandet. Vend inn sjokolade og pinjekjerner til slutt. Ha bakepapir i en stor brødform eller en rund springform og hell i røren. Stek brødet i 60-90 minutter avhengig av hva slags form du har. Kaken er ferdig når du stikker i den med en pinne og pinnen kommer ut “ren”. (Du får sjekke jevnlig). Avkjøl kaken litt i formen (på rist) før du hepper den over på risten.

Denne oppskriften fant jeg i denne månedens utgave av Maison Mat og Vin

Forleden dag fikk jeg spørsmålet om hva som er mitt favorittkjøkken og min umiddelbare respons var det thailandske kjøkken. Thaimat er utrolig smakfullt, ofte magert og gjerne mye grønnsaker. Slike måltider gjør at man kan kose seg med god smak uten å være redd for å gå på vekten etterpå. Eller forresten, HELLO? Det er jo alltid skummelt å gå på vekten, men nok av det – du tar poenget.

Men så har det seg slik. At et sted langt inni meg lever en person som jeg ikke lar slippe til så veldig ofte. Hun tar liksom litt for mye plass. Du har kanskje møtt en som henne? Hun snakker veldig fort og mye, hun er overstrømmende og hilser gjerne blidt på alle hun møter. Hvis jeg tar henne med på fest er sannsynligheten stor for at hun tar en pinlig lang luftgitarsolo eller synger litt for mange karaokosanger på singstar. Jeg tenker gjerne på henne som min indre amerikaner og HUN liker hamburgere, pomme frites, mac’n cheese, svære biffer, høye kaker og ikke minst GIGANTISKE coockies. Til tross for at jeg skammer meg litt når jeg er sammen med henne, så elsker jeg disse karamelliserte kjeksene som både er crunchy og seige på samme tid.

BIG IS BEAUTIFUL

Sjokoladekjeks XL:’

(12 kjeks)

120 gr usaltet smør, romtemperert

1,25 dl sukker

1,5 dl brunt sukker

1 lite egg

0,25 ts godt vaniljesukker

1,7 dl siktet hvetemel eller speltmel

0,5 ts maldonsalt

1/8 ts natron

0,25 ts bakepulver

3,5 dl cornflakes

60-70 gr mørk sjokolade, hakket

1 dl minimarshmallows eller 5 vanlige som du klipper i små biter (det gjorde jeg)

1. Pisk smør og sukker til det er luftig og kremet. Pisk inn egget.

2. Ha i mel, natron, salt bakepulver og vaniljesukker.Rør til alt så vidt er blandet.

3. Tilsett sjokolade, cornflakes og marshmallows og rør alt sammen.

4. Ha bakepapir på to stekebrett og bruk en spiseskje til å scoope opp runde kuler med røre som du setter på brettet. Seks kuler på hvert brett, husk godt med mellomrom. Klem kulene litt ned og dekk med plast. Brettene skal nå stå i kjøleskap minst en time. Dette kan by på plassproblemer, men det går jo an å sette brettene ut på vinterstid evt ha papir med deigkuler på et mindre brett som har plass i kjøleskapet og så legger du bare to lag med kuler og papir oppå hverandre. JEG VET AT AKKURAT DETTE ER LITT STYRETE, MEN HOLD UT. IT’S TOTALLY WORTH IT!! (Jepp, der slapp jeg amerikaneren ut).

5. Etter en time setter du ovnen på 180 grader. Stek ett og ett brett i ca 12-15 minutter eller til de er gyldne og lysebrune i kantene. Lqa stå litt på brettet før du avkjøler dem på rist. De stivner etter hvert. THAT’S ALL FOLKS. ENJOY! 😉

Hvis du hadde kjent meg, ville du visst at jeg ikke er noen ballerina. Jeg er ikke grasiøs, jeg lærte å sykle sent, det krever stor konsentrasjon for meg å stå på bare ett ben under styrkeøvelser på trening. Likevel synes jeg ikke at jeg gjør annet enn å balansere. På den fine linjen mellom å være tydelig, men ikke for streng (mamma, lærer..). Være sosial, selv om jeg elsker å være alene. Holde meg på rett kjøl over toppen av taket: i det jeg gleder meg over noe hyggelig eller føler meg fornøyd med noe, vakler jeg snart mot den andre siden hvor jeg tenker at i et langt tidsperspektiv blir våre liv små og ubetydelige og verden er urettferdig osv, osv. Når jeg lager mat balanserer jeg smaker hele tiden og i det jeg er litt oppesen over noe jeg tester ut som blir godt (biola i pannekaker), så kan neste prosjekt gå riktig ille. (Biola i havregrøt er IKKE godt, så det kan du spare deg for å prøve). Smoothie blir godt nesten uansett, synes jeg. Og det er helt greit å slumse litt med ingrediensene. Dessuten egner det seg godt som litt vitamininnsprøyting en bekmørk novemberkveld. Lukke øynene og tenke på sommer? Eller forresten, jeg øver jo på å leve i nuet.. Filler’n! Der var den dumme balansegangen igjen. 😉

Tropisk smoothie (oppskrift for deg som ikke har lyst til å slumse):

3 dl frossen tropisk fruktblanding fra Coop (melon, mango og ananas)

1 banan, i biter

1 dl appelsin juice (vi liker Tropicana)

3-4 dl biola naturell

Noen spiseskjeer müsli of your choice (prøv noen av disse oppskriftene)

Ha frukt, juice og biola i en blender og kjør til alt er blandet godt. Server med litt müsli og kanskje noen friske bær.

Inspirasjon til denne oppskriften fikk jeg fra Elisabeth på jobben min, som er råflink til å lage mat. Ü

Det er tirsdag, det er november, det er mørkt, men det plager ikke meg. Jeg drikker te (igjen), kjenner meg søvnig og gleder meg til å legge meg om ikke så altfor lenge. Det har blitt mye baking på bloggen i det siste. Baking er bra, men det kan jo være noen der ute som trenger litt middagsinspirasjon også? (Man can not live on bread alone). Hovedgrunnen til at jeg ikke skriver så mange middagsinnlegg er at det er vanskelig å ta gode bilder uten dagslys. Dermed er det kun i helgene at jeg er hjemme uten at det er mørkt og det føles ikke helt riktig å hverken lage eller spise middag kl to på en lørdag. Bra bilder eller ikke, i kveld ble det endelig et middagsinnlegg fra Bollefrua. Hope you like it! I did.

Biffsalat i dunkel belysning:

(til en sulten fotograf)

Blandet salat, ferdig vasket

5 cherrytomater, delt i to

0,25 agurk, skrap ut frøene og skjær i halvmåner

Segmenter av 0,25 rød grapefrukt (kan erstattes med appelsin)

Kjerner fra ca 0,25 granateple

En håndfull peanøtter eller cashewnøtter

150-200 gram biffkjøtt, jeg stekte en tynn ytrefilet av okse raskt på begge sider i smør i en varm panne, før jeg la til hviling (strø over litt salt og nykvernet pepper)

Dressing:

0,25 dl soyasaus

0,25 dl fish sauce

saft av ca 0,5 lime (smak deg frem)

0,5 ts sukker (smak deg frem)

0,25 chilli, finhakket

0,5-1 hvitløksfedd, finhakket.

Bland alle ingredienser til dressingen først, smak deg frem til en perfekt balanse. Legg så opp grønnsaker/frukt på en tallerken, skjær opp kjøtt og ha nøtter og litt dressing over. Spis!

Det har skjedd noe med meg og jeg vet ikke om jeg liker det. Forandringen har skjedd gradvis, det er nesten så jeg ikke merket noe før det plutselig sto klart for meg: JEG HAR BEGYNT Å LIKE HØSTEN.

“Nothing lasts forever
And we both know hearts can change
And it´s hard to hold a candle
In the cold November rain”

Det begynte med at jeg sluttet å klage over været. En morgen da jeg våknet, og så at det regnet, ble jeg glad og så allerede frem til å komme hjem fra jobb, ta på joggebuksen og sette på litt rolig musikk. Så helt ut av det blå, fikk jeg lyst på te. Urtete! (Jeg drikker ALDRI te). Jeg kryper opp i sofaen med en gigantisk starbuckskopp og vil være helt i fred.

“Sometimes I need some time om my own,
sometimes I need some time all alone
Everybody needs some time
on their own
Don`t you know you need some time all alone”

Selv naturen i sitt gråbrune klesvalg finner jeg overmåte vakker og lyset fra solen der det treffer den betongfarvede nabobygningen fra 1950 (eller der omkring) gjør at jeg tenker at stakkars alle de som ikke bor her i blokka vår og får oppleve dette øyeblikket.

“And when your fears subside
And shadows still remain, oh yeah
I know that you can love me
When there´s no one left to blame”

NEI, noen må komme å stoppe meg! Det blir for mye! Hva er det neste? Tamburinspilling, batikkskjorter og tantrisk yoga? DET ER IKKE NOE GALT I YOGA, DET ER BARE IKKE HELT MEG!

For å forsøke å dempe lysten til å starte med et håndarbeid, som jeg vet jeg kommer til å gi opp etter fem minutter, så har jeg heller bakt et fantastisk godt müslibrød. Müslibrød passer dessuten dødsbra til te, syltetøy og regnværsdager. Og det er den enkleste sak av verden! Perfekt for deg som liker høsten eller kanskje du bare liker et saftig grovbrød?

“So never mind the darkness
We still can find a way
Cause nothing lasts for ever
Even cold November rain”

Megadigg müslibrød:
(1 lite brød)

200 g sukkerfri müsli, jeg brukte God dag Energi
325 g sammalt hvetemel eller spelt, fin
6 gram tørrgjær
2 ts maldonsalt
2,5 dl lettmelk
2,5 dl vann
smør til å pensle formen

Finn frem en brødform på 1 liter (min var 1,5 liter) og legg bakepapir i bunnen. Smør formen godt med smeltet smør. Bland alt det tørre og ha i væsken. Rør sammen til en tykk grøt. Hell deigen i brødformen og sett den inn i kald ovn. Skru termostaten på 110 grader og stek i45 minutter. Øk varmen til 180 og stek i 45 minutter (hvis du bruker en form på 1,5 liter) og 1 time om du bruker en form på1 liter. Brødet skal ha en hul lyd når du banker på det, da er det ferdig. Løsne evt brødet litt fra kanten av formen med en kniv og hvelv det over på en rist. Avkjøl. Spis.

I skrivende stund sitter Bollefrua på restaurant Louise og ser på tv. For andre vil dette kanskje virke merkelig, men for frua føles det naturlig å kombinere mine to store interesser: mat og tv. (Gode stoler også, nesten som hjemme. Minus masete unger. Og forresten har vi ingen kjendiser i stua vår..). Anledningen til denne trivelige søndagsaktiviteten er at tv 2 har sesongpremiere på programmet “Det norske måltid” i kveld og jeg er på førpremiere og sniktitter på Heine Totland og Arne Hjeltnes (både her i lokalet og på skjermen). Og folkens, dette er et hyggelig program! Første episode er fra østlandet, vakre naturbilder og masse god mat. Gled dere! 🙂