Bare litt på etterskudd kommer denne oppskriften på deilige havrerundstykker – halloween style. De har vært til stor glede i mine barns matbokser denne uken, men funker like godt til lørdagsfrokosten i morgen. Gleder meg allerede. 😉

Havre(u)hygge:

(16-18 stk)

5 dl lettmelk eller vann
1 pk gjær
4 ss olje eller smeltet smør
2 ts sukker
1 ts salt
1 ts malt kardemomme
3 dl havregryn , lettkokte
700g siktet hvetemel eller speltmel
1 egg til pensling

valmuefrø eller havregryn til pynt

Finn frem eltemaskinen eller en stor bakebolle. Varm melk/vann til den er fingervarm, 37 °C (heller for kald enn for varm!). Smuldre gjæren i væsken. Ha i resten av ingrediensene og elt i 5-10 minutter. Dekk bakebollen med plast og la deigen heve til dobbel størrelse, ca. 30 minutter. Ha deigen ut på et godt melet bakebord. Kna inn akkurat nok mel til at du klarer å forme en pølse av deigen  og dele den i 16-18 like store emner. Trill dem til boller og legg dem på en stekeplate med bakepapir. Dekk rundstykkene med plast, og la dem etterheve til dobbel størrelse, ca. 30 minutter. Sett ovnen på 225 grader. Hvis du vil lage halloweenmønster, så tegn og klipp ut sjablonger som forestiller feks gresskar eller flaggermus. Legg sjablongene på rundstykkene og pensle med egg. Strø over valmuefrø ganske tett. Ta forsiktig av sjablomgen. (For enda mer utførlig fremgangsmåte, se HER). Evt pensle dem som vanlig med egg og dryss over havregryn. Stek rundstykkene midt i ovnen i ca. 10 minutter. Avkjøl på rist.

Oppskriften fant jeg hos opplysningskontoret for brød og korn. God helg! 🙂

To skumle typer

Det er søndag, det er oktober og det regner. Herr Bolle (verdens snilleste) er ute med gutta og jeg burde være høy på livet denne dagen da vi alle har fått tid i gave. I stedet rir jeg på en bølge av uro, mens en vind av tanker blåser meg overende.

Dette tenker jeg på:

– Jeg irriterer meg over at jeg lar en ubehagelig samtale jeg hadde forleden, stjele så mye krefter fra meg.

– Hvor frustrerende det er å aldri klare å komme ovenpå med alt jeg må gjøre. (En klok dame sa til meg at MÅ er et farlig ord, så nå øver jeg meg på å finne erstatninger).

– Romfolket. (Les denne artikkelen om du tør).

– Jul.

– Jeg tenker på at jeg må (bør, skal, vil?) slutte å tenke så mye.

Så nå skal jeg fortelle om denne kaken i stedet. Jeg fikk noen nydelige plommer fra en kollega (takk Celine!) for en tid tilbake og fikk så lyst på plommekake. (Fikk Bollefrua lyst på kake? Bombe!). Da jeg så oppdaget denne oppskriften i et engelsk matblad, ble det baking med det samme. Den hvite sjokoladen gir kaken et mildt, krydderaktig preg og plommene er syrlige mot den søte bunnen. Godt.

Plum and white chocolate traybake:

200 gram hvit sjokolade
75 gram usaltet smør
125 gram lyst brunt sukker
3 egg
175 gram siktet hvete eller speltmel
1 ts bakepulver

50 gram ricotta
65 gram hvitt sukker
1 eggeplomme
1 ts vaniljesukker

Ca 300 gram plommer (uten sten) delt i båter

Sett ovnen på 190 grader. Finn frem en form (min er 25×25 cm, så jeg antar at en rund springform 28 cm i diameter kan funke) som du har bakepapir i. Brekk sjokoladen i mindre biter og smelt sammen med smør over vannbad. I en annen bolle pisker du sammen egg, bakepulver, brunt sukker og mel til en røre. Bland inn sjokolade og smør. Bre dette utover formen. Pisk så sammen ricotta, hvitt sukker, vanilje og eggeplomme og med en skje fordeler du dette over sjokoladerøren. Bruk en kniv til å forsiktig marmorere de to rørene. Stek kaken midt i ovnen i 20 minutter før du tar den ut og fordeler plommene utover. Stek så videre i 25 minutter. Avkjøl kaken i formen på en rist. Server med litt iskrem eller spis den som den er. Ha en god start på uken i morgen!

Bollefrua og Pelle Parafin

Det er tradisjon. Hver høst inviterer min gode kollega, Anders, til 80-tallsfest av ypperste klasse. (Fjorårets fest, samt oppskrifter, kan du lese mer om her). Anders leker ikke butikk. Alt er gjennomført til fingerspissene! (Musikk, klær, plakater, rekvisitter). I år tok han likevel kvelden til et nytt nivå da han som en overraskelse for gjestene inviterte selveste Pelle Parafin fra Tramteateret! (Dette er kun kult om du husker Pelle Parafins Bøljeband, beklager. Du får scrolle ned til oppskriften;) Vi fikk altså en privat intimkonsert som sammen med Anders’ høytlesning fra dagboken sin anno 1984, utgjorde kveldens høydepunkt. Menyen besto (som i fjor) av Biff Stroganoff med ris og kinakålsalat. Nytt av året var disse deilige baguettene. Åttitallet eller ikke, gjærbakst går aldri av moten. 😉

Klassiske baguetter:
(to store brød)

0,5-1 pakke fersk eller tørrgjær
0,5 l fingervarmt vann
1 ts salt
700 gram hvetemel, pluss ekstra til utbaking. Jeg erstattet litt av melet (ca 100 gram) med litt sammalt mel.
2 ss smeltet smør eller olje, jeg liker smør 😉

Hvis du bruker fersk gjær, rører du det ut i vannet i en eltebolle før du har i salt, smør/olje og mel. Elt i 5-10 minutter og sett til heving (under plast). La heve 30-60 minutter. Ha godt med mel på benken før du tipper over deigen. Den er ganske løs, så elt inn akkurat nok mel til at du kan dele deigen i to emner som du former til avlange baguetter som du legger på et bakepapirkledd stekebrett. Klissete deig er kanskje litt masete, men det gir god bakst! Snitt brødene på skrå med en skarp kniv. Sett ovnen på 225. La etterheve i ca 30 minutter, før du steker de midt i ovnen i ca 25 minutter eller til de er gyldne og har en hul lyd når du banker på dem. Avkjøl på rist.

Crystal og frua fikser maten

Anders, the man!

Millie Vanillie

PS. Kun iphonebilder, dessverre!

Noen ganger trenger man en opptur. Følelsen av å få til noe, å lykkes, kanskje til og med være best? Det er liksom så mye man IKKE lykkes med: være tynn nok, rask nok, flink nok, snill nok, orke alt, tåle alt, ikke bra nok mamma (dustemamma, feigemamma), –Vi trenger alle å vinne av og til.

Dette foccaciabrødet er så HIMLA godt og enkelt. Selv den mest famlende og uerfarne baker, burde få en kraftig mestringsfølelse etter å ha prøvd seg på dette. Og fordi det går så raskt, kan selv den mest stressede og frustrerte (fulltidsjobbende) mor eller far triumferende smelle et nystekt brød på middagsbordet etter en knapp time. Grunnen til at det er at du sveiver sammen deigen kvelden før eller om morgenen før du går på jobb og setter den til heving i kjøleskapet. Smart? Vinnere er smarte. 😉

Foccacia (everybody needs a win sometime):

(Gir et lite brød, nok til 4-5)

1,5 ts tørrgjær
3 dl kaldt vann
1 ts flaksalt
1 ss olivenolje
6,5 dl hvetemel
______________
Frisk rosmarin, hakket
cherrytomater, delt i to
olivenolje, ca 1 dl
1-2 ts flaksalt

Finn frem en bolle. Ha i mel, første mengde salt og tørrgjær. Hell over vann og olje og rør til en løs og klissete deig. Ikke noe elting nødvendig, kun så alt er blandet. Dekk med plast og sett i kjøleskapet i minimum 8 timer. En time før du vil ha brødet klart, tar du bollen ut av kjøleskapet og tipper den i en form med bakepapir i bunn. (Min form er 25-25 cm). Sett ovnen på 225 grader. La den stå utildekket på benken i 30 minutter, i mellomtiden finner du frem tomater, rosmarin, olje og salt. (Varier med topping du digger, for inspirasjon se her). Etter 28 minutter ringler du over plenty med olje og prikker deigen med fingrene så oljen får små hull å renne ned i, stikker de halve tomatene ned i deigen med snittsiden opp og strør over urter og salt. Stek mitt i ovnen i ca 25 minutter, til brødet er gyldent og har en hul lyd når du banker på det. Avkjøl på rist.

Utgangspunktet for oppskriften fant jeg i månedens Maison mat og vin.

I dag har jeg vært hjemme med sykt barn. Tilfeldigvis skulle også noen håndverkere komme å fikse siste rest av kjøkkenet vårt, så vi var forberedt på å låne leiligheten til mine foreldre noen timer. Da arbeiderene var innom i går for å hente nøkkel, anslo de at de ville komme rundt kl.11. Så da det ringte på kl.9, og jeg sto i morgenkåpen, var jeg glad for at jeg i det minste hadde ryddet dagen før. Unnskyldende begynte jeg å pakke nødvendigheter, samt kle på Jens og meg selv. (Ulltøy til han og favorittjoggedress til meg). På vei ut oppdaget jeg at jeg var identisk kledd som min polske (og svært hyggelige) håndverker. (Eneste forskjell var at det sto Jump dansestudio på min). I det jeg lukker døren hører jeg at han snakker i mobilen på polsk. Jeg ser for meg at han sier omtrent dette: Halla! Blir du med å handle noen nye klær i morgen? Jeg har oppdaget at jeg kler meg i det samme som norske frustrerte husmødre!

Disse deilige frokostmuffinsene redder selv de traurigste morgener. (Men klesvalget ditt må du ta ansvar for selv). De er litt grove, lett krydret med kanel og akkurat passe søte. Den deilige crunchen fra pekannøttene er prikken over i’en. Eller muffinsen om du vil.

Banan-, lønnesirup- og pekanmuffins:

(ca 12 avhengig av størrelse)

2 egg
90 ml solsikkeolje
3 toppede ss eplemos eller eplesyltetøy
0,5 ts vaniljesukker
1 moden banan, most med en gaffel
4 ss lønnesirup
200 gram sammalt hvete eller spelt, fin
3-6 ss brunt sukker(avhengig av hvor søte du vil ha dem)
1 ts natron
1 ts bakepulver
0,5 ts kanel
4 ss havrekli (eller annen kli)
1 stor håndfull pekannøtter, grovhakket
havregryn eller solsikkefrø til pynt

Sett ovnen på 180 grader. Pisk sammen eggene i en bolle. Tilsett olje, eplemos, banan og sirup og rør sammen. Bland alt det tørre (minus nøtter) i en annen bolle og tipp det oppi våte. Bland til en jevn røre og vend inn nøtter. Ha papirformer i muffinsbrett og fyll formene halvfulle. Strø over havre, frø eller nøtter og stek midt i ovnen i ca 20 minutter. Avkjøl på rist. Spis som de er eller, på en skikkelig dårlig morgen, server med ekstra lønnesirup. 😉

Det er fredag, det er oktober og det er høst. Jeg har ikke så mye å si, men jeg har bakt et brød. Et sabla godt brød. Et brød som har alt.

1. Det ser bra ut. Skikkelig proft, faktisk.
2. Det smaker nydelig.
3. Det holder seg godt.
4. Det faller ikke fra hverandre, selv etter et opphold i fryseren.
5. Det er sunt.

Selv når jeg ikke opp til noen av disse standardene, kanskje med unntak av nr.4. ( Selv om jeg var nære på etter en halvtime på skøytebanen i vinter).

Enkelt grovbrød:

(Gir ett gigastort brød)
2 dl sammalt rug, grov
1 dl hele linfrø
1 dl havrekli
1-2 dl solsikkekjerner
2 toppede ts salt
5 dl kokende vann
_______________________

25 gram fersk gjær eller en halv pakke tørrgjær
2 dl lunkent vann
10 dl siktet spelt eller hvetemel, samt 2 dl til utbaking
1 egg til pensling
sesamfrø til å strø over brødet

Mål opp alt over streken og ha i en bolle med det kokende vannet. La stå i en time. Rør deretter gjæren ut i lunkent vann i en kjøkkenmaskin. Ha frø og melblandingen i maskinen og tilsett den første mengden hvetemel. Elt deigen i ca 5-7 minutter og la heve under plast en time. Dryss 2 dl hvetemel på benken og tipp deigen oppå. Kna alt melet inn i deigen med lette tak. Form så til en tykk, avlangpølse som du legger på skrå på et bakepapirkledd stekebrett. La etterheve under plast i 30 min mens du forhever ovnen til 250 grader. Når halvtimen har gått, pensler du brødet med det sammenvispede egget og strør over sesamfrø. Stek brødet midt i ovnen i 15 minutter, før du senker varmen til 150 grader og lar brødet stå 25-30 minutter til. Avkjøl på rist. Dette brødet kan du skjære i skiver og fryse ned. Smør de frosne om morgenen, så er de ferske og fine til lunsjtid. Brødet holder seg dessuten saftig lenger pga skoldingen. Denne oppskriften fant jeg i en av mine favorittkokebøker, Kjærlighet, oliven og timian.

Nå har jeg sittet og revet meg i håret over hva jeg skulle kalle dette innlegget. Riktignok er det egentlig en slags challah, et jødisk brød som spises under sabbaten, men challah er gresk for folk flest. (Eventuelt hebraisk). Uansett, ikke helt en loff eller et brød, men samtidig er det heller ikke en kake. Eller en bolle, for den saks skyld. Sannheten er at det ikke betyr noe. Alt du trenger å vite er at dette er luftig gjærbakst som smaker helt nydelig. Ikke for søtt, men samtidig smaken av kanel-i-svingene i svingene. Godt med litt smør, like godt uten.

Halla challah!

(et “brød”)

2 dl fingervarmt vann

ca 0,5 pakke tørrgjær

50 gram sukker + 1 ss

0,5 dl olje

0,5 ts salt

ca 500 gram hvetemel

2 egg (pluss ett til pensling)

smeltet smør, sukker og kanel

evt perlesukker til toppen

Ovnstemperatur: 190 grader

Finn frem en bakebolle (gjerne kjøkkenmaskin) og ha i gjær, 1 ss sukker, salt og vann. La stå litt til gjæren “smelter”. Rør inn olje og egg, resten av sukkeret. La eltekloa gå mens du gradvis tilsetter melet. Elt til deigen “slipper kanten”(ca 10 min), tilsett evt 25 gram mel hvis det er altfor klissete. Dekk bolle med plast og la heve en time. Ha deigen på benken og del i tre like store deler. Rull hver del litt ut til en pølse og kjevle flat til et avlangt rektangel på ca 50 cm lengde. Pensle på smeltet smør og strø over sukker og kanel. Rull sammen til pølser og når alle emnene er klare fletter du de sammen til en flette. VIKTIG at du dytter endene godt inn under på sidene, for den spretter lett ut når den stekes fordi den hever så mye. Etterhev i ca 40 minutter.

Visp sammen det siste egget og pensle godt. Strø over perlesukker og stek i ca 30-40 minutter litt nedenfor midt i ovnen (legg evt over et bakepapir om den blir litt brun på toppen) til den er gylden og har en hul lyd når du banker på den. Avkjøl på rist. SPIS.

Disse minipizzaene var så gode at jeg ble glad. I seg selv er det kanskje ikke så spesielt, for veldig mye mat gjør meg direkte oppstemt. Likevel. Det var noe ekstra denne gangen. Var det fordi jeg følte meg kjempesunn fordi bunnen er av squash? Eller fordi de var lagd i en fei? Var det den butikk-kjøpte tomatsausen som gjorde at jeg i følte meg litt rampete i tillegg til at det smakte så godt? Mest sannsynlig var det en blanding av alle disse faktorene, i tillegg til smeltet ost. Jeg ville antakelig gått over lik for smeltet ost. Eller kanskje ikke.

Kjappe og sunne minipizzaer:
(10-12 stk, avhengig av størrelsen på squashen)
1 squash, ikke for tynn
olivenolje til pensling
litt tomatsaus, jeg brukte Santa Maria pizzasaus på flaske
ca en halv ball mozzarella, jeg brukte bøffel
pepperoni, strimlet
evt litt strimlet basilikum til pynt
nykvernet pepper

Skjær squash i 1-1,5 cm tykke skiver (blir de for tynne faller de litt sammen). Pensle med olje på begge sider og grill 2 minutter på hver side på middels varme, men IKKE mer. Legg på et bakepapirkledd stekebrett og ha på litt saus, ost og pepperoni på toppen. Stek på 225 grader til osten har smeltet og evt fått litt farge. Kvern over litt pepper og dryss over basilikum. SPIS og bli glad. Og sunn.

En dag jeg hadde hentet gutta i bhg, sto jeg på parkeringsplassen og var på vei inn i bilen da jeg tydelig hørte noen si “psssst”. Det var litt merkelig, for jeg kunne nemlig ikke SE noen andre i nærheten. “Pssssst! Jag er her uppe!” Da jeg så opp oppdaget jeg en bitteliten gammel dame med gåstol på oversiden av parkeringsplassen. Der ligger det nemlig er sykehjem og hun hadde tydeligvis funnet veien til luftegården alene. “Du måste ringe polisen, hör du? Vi er nogon som er fångat her uppe” Etter å ha lovet henne å ringe politiet, dro vi hjem. Men ikke mange dager senere skjedde en lignende episode med en eldre herremann som hvisket til meg: “Hjelp meg ut! Kan du ikke hjelpe meg ut? De har stengt oss inne!” Jeg forsikret han om at jeg ville hjelpe han så fort jeg fikk barna mine hjem og han roet seg. I bilen måtte jeg fortelle om demens og alderdom (mamma, hvorfor hjalp du han ikke ut?), samt ringe til sykehjemmet og fortelle at de hadde en runner. Senere klarte jeg ikke la være å tenke på livets store spørsmål. Hva driver jeg egentlig med? Hva slags alderdom får jeg? Hvordan ser livet mitt ut om 20 år? Hvorfor er jeg mett og andre sultne? Hvem bygde the Stonehenge? Selv lurer du nå garantert på når jeg skal komme til den fabelaktige browniesen, som er enkel og samtidig genial fordi alle liker den. Jo, det skal jeg si deg! Faktisk ganske snart. (Tenke, tenke.. Sammenheng mellom brownies, livsmysterier og gamlehjem?) Jo! Når du spiser denne sjokoladekaken, så glemmer du alt annet du tenker på OG hvis noen serverer meg den når jeg blir gammel, kommer jeg ALDRI til å ville rømme.

Brownies for gamle og unge:

8 dl sukker

6 egg

300 gram smeltet meierismør

4,5 dl siktet hvetemel

4,5 ts vaniljesukker

0,25 ts salt

10-12 ss kakao

Sett vnen på 175grader. Pisk egg og sukker tileggedosis og rør inn smør. Tilsett alt det tørre og rør til alt så vidt er blandet inn. Ha bakepapir i en liten langpanne (ca 28x40cm) og hell røren oppi. Stek midt i ovnen i 30-35 minutter, men IKKE lenger. Avkjøl i formen og del opp i passestykker. Sikt evt litt melis over.

Takk til min venninne, Mari, som ga meg denne oppskriften på videregående en gang. Det er så lenge siden at jeg snart kommer på gamlehjem selv. 😉

Tommel opp for kaken din, mamma! (Men hvilken var tommelen igjen?)

Jeg har sluttet å kjøpe brød. Jaha, tenker du kanskje nå. Burde ikke en bollefrue ha sluttet å kjøpe brød for leeeeeenge siden? Mulig det, men jeg har like fullt sluttet å kjøpe brød ganske nylig. (Har jo periodebakt, jeg er litt ustabil der. Eller, forresten er jeg litt ustabil på flere områder, men det kan vi jo spare til en annen dag;). Selvsagt hadde jeg jo ikke trengt å fortelle deg dette! Hvorfor blottlegge meg selv på denne måten? Kunne du ikke få leve i illusjonen om at Bollefrua ikke stiller seg i køen bak brødskjæremaskinen på Kiwi? Too much information, vil kanskje noen til og med si (om de var like glad i å snakke engelsk som meg selv). Jeg synes bare det er viktig å være ærlig om at det ikke er noe galt i å kjøpe brød, kan Bollefrua, kan alle. Men samtidig er det ikke SÅ vanskelig å klare selv. Altså har jeg bestemt meg for brødshoppestopp, noe som tilsier at det skal bakes. Og hvis du vil, kan du bli med! Det største behovet hjemme hos oss er brød til matpakker, fordi vi ellers spiser mye knekkebrød og müsli.

Jakten på det optimale matpakkebrødet har begynt!

Havrebrød:

2 brød

9,5 dl væske, feks halvparten melk og vann
1 pk tørrgjær
8 ss honning
5 dl sammalt hvete, fin
5 dl sammalt hvete, grov
10,5 dl siktet hvetemel (+1 dl til å justere deigen)
4,7 dl havregryn, lettkokte
8 ss smeltetsmør
1-2 ss salt

ekstra smør til smøring av brødform

Ovnstemperatur: 200 grader

Varm væsken til 37 grader og ha den i bakebollen. Ha i gjær og honning og la det stå i ti minutter til gjæren begynner å skumme. Ha i resten av ingrediensene og elt i 6 minutter hvis du bruker kjøkkenmaskin, 10 min for hånd. Hvis deigen er veldig klissete tilsetter du en dl mel til, men ikke mer. Hev deigen en time under plast. Tipp deigen ut på kjøkkenbenken og “slå luften ut av den”. Del i to like store og klapp hver leiv ut til et kvadrat som er like bredt som brødformen. Rull deigen sammen på langs, dytt sidene litt inn og legg med skjøten ned i godt smurt brødform (2 liter). La etterheve under plast i 30-40 minutter eller til den når kanten av formen. Pensle med melk eller vann og strø over havregryn til pynt. Stek nederst i ovnen i 40-50 minutter eller til brødet er gyldenbrunt og har en hul lyd når du banker på det. Ta brødene ut av ovnen og ut av formen og avkjøl på rist. Disse brødene egner seg til frysing, jeg deler de i to og tiner et halvt av gangen ved behov.

Konklusjon: Brødet smaker nydelig og ble høyt og ganske luftig til å være grovt. Det er ikke spesielt smulete, selv om det er hjemmebakt, noe som er et pluss for matpakkebrød.

I morgen skal jeg ut å reise. Jeg har ikke pakket, jeg aner ikke hva jeg bør pakke og jeg har ikke lyst til å pakke. Så derfor pakker jeg IKKE. Kommer det til å bli stress i kveld? Jepp. Kommer jeg til å glemme noe? Antakelig. (Pass, Astrid, Ikke glem pass). Kommer jeg til å angre? Selvfølgelig. Men altså, kommer jeg til å utsette alt til siste øyeblikk neste gang og? Sannsynligvis. Jeg har med årene innfunnet meg med at det er sånn jeg fungerer. I gode perioder glimter jeg til med avkrysningslister, godt planlagt klesvask og ferdigbrettede klær linet opp på sengen. Men så sklir det ut og jeg ender opp der jeg er i dag med vått tøy som jeg fortvilet prøver å tørke med hårføneren. Ja, ja. Jeg trøster meg med at jeg i allefall har klart å utsette reisefeberen til siste øyeblikk og ikke grudd meg i dagesvis som sist. Vil det si at det finnes forbedringspotensiale? Kanskje litt.

Disse sconesene er utrolig gode! Saftige og fløyelsmyke, men med sprø skorpe. Kombinasjonen fetaost og gressløk med det lille kicket fra pepper og paprikakrydderet gjør virkelig susen. Gled deg.

Snadderscones:

7dl siktet hvete eller speltmel

1 ss sukker

2,5 ts bakepulver

0,5 ts natron

0,5 ts salt

0,25 ts nykvernet pepper

170 gram meierismør, i terninger

1 egg + et egg til pensling

3 ss kaldt vann

1,7 dl rømme

1 dl gressløk, finhakket

1,7 dl fetaost, smuldret i litt store biter

Havsalt, nykvernet pepper og (røkt) paprikapulver til å strø på toppen.

Sett ovnen på 200 grader. Finn frem en bakebolle og sikt inn mel, sukker, natron, bakepulver, salt og pepper. Tilsett smøret og smuldre det inn i det tørre med fingrene. I en annen bolle visper du sammen rømme, vann og egg. Ha det våte i det tørre og bland til en klissete deig. Ha i feta og gressløk og rør inn. Ha litt mel på kjøkkenbenken og kna deigen raskt. Trykk deigen ut så den er ca 2,5 cm tykk. Stikk ut runde sirkler med et glass eller en kopp og legg på et bakepapirkledd stekebrett. Gjenta prosessen til du har brukt opp all deigen. Pensle sconesene med egg og strø over salt, pepper og røkt paprika. Stek midt i ovnen i 12-15 minutter. De er ferdige når de har en gylden farge og har en hul lyd når du banker på de. Avkjøl på rist.

Jeg vil gjerne benytte dette innlegget til å sende en melding til fremtiden: Til Bollefrua. Hverdag er ikke så ille som du frykter. Du hygger deg med gode kollegaer og du har verdens beste elever. Det er lettere å spise sunt og du kommer i gang med trening igjen. Selv om det er kjipt å stå opp tidlig, er den første kaffekoppen i stillhet før barna våkner magisk. Jeg vet at det er vanskelig for deg når helgen er over og søndagsbluesen tar deg, men du elsker fredager! Vennlig hilsen Bollefrua fra fortiden. PS. Lag denne potetsalaten en gang til. Du synes den er megagod.

Potetsalat på fat:

4-6 ss sennep, jeg blander ulike typer jeg har feks grov, dijon osv)
2 ss honning
2 ss sitronsaft
1 ½ dl solsikkeolje
salt og pepper
800 g potet – kokte og i biter (jeg deler de i to eller tre)
friske urter, jeg brukte persille og basilikumnoen sukkererter, skivet3 – 4 vårløk, skiveten snabb choritzopølse, i skiver10-12 cherrytomater, delt i toca en halv porsjon balsamicobakt rødløk

Ha sennep, honning og sitronsaft i en bolle. Hell i oljen litt etter litt, pisk hele tiden. Smak til med salt, pepper og sitron. Vend, de fortsatt varme, potetene i dressingen. Stek choritzo sprø på middels høy varme i en tørr stekepanne. La renne av på kjøkkenpapir. Bland alle ingrediensene med potetene og legg opp på fat. Salaten tåler fint å stå over natten.

Det er søndag, det er august og det er kø. Jeg sitter i bilen på vei hjem fra helgen og kjenner etter. Er jeg glad? Er jeg trist? Eller mest takknemlig? For fint vær og badetemperatur, for barn som sover til åtte, for kaffe på sengen, hjemmelaget sushi og Game of thrones. Så får jeg heller la vemodet få være med på leken. Og hvis det blir for ille, kan jeg jo alltids skjære litt løk.

Denne balsamicoløken er perfekt i potetsalat, til pølsemiddagen, grilltilbehør: you name it. Oppskriften er raus, men løken kan glatt fryses. Og den er dødsgod.

Løklykke:

5 rødløk, skrelt og i tynne ringer/skiver

100 gram sukker

havsalt og nykvernet pepper

2 dl balsamicoeddik (noen er søtere enn andre, avhengig av kvalitet og type. Vær klar over dette når du beregner mengde sukker, så det ikke blir for søtt)

0,5 dl olivenolje

Sett ovnen på 180 grader. Ha løken på et bakepapirkledd stekebrett og strø med sukker, salt og pepper. Ringle jevnt over eddik og olje og bland så vidt med hendene dine. Bak i ovnen i ca 30 minutter eller til de er myke med en intens purpurfarge og skarp, syrlig og søt smak.

Er du opptatt av førsteinntrykk og utseende? Jeg tror mange av oss er det , ofte kanskje ubevisst. En ting er at vi selv forsøker å fremstå så vellykket og bra som mulig, men en annen ting er hva vi tenker og mener om mennesker vi møter. Jeg har selv ofte gått på den smellen. Å nesten avskrive noen fordi de ser eller virker kjedelige, for så å oppdage at de er fabelaktige. (Fårikål, I’m looking at you).
For en tabbe! Eller har du noen gang opplevd hvordan et menneske blir vakrere og vakrere ettersom du blir kjent med dem? “Altså, dette bilde er ikke så bra. Han er mye penere i virkeligheten.”

Og sånn, mine venner,er det med denne kaken. Den er ikke vakker. Den vil aldri være festens midtpunkt eller førstevalget på kake bordet. IKKE FØR DU HAR SMAKT DEN. Det var like før jeg avskrev den på en sommeravslutning, men flaks (for oss alle) at jeg er så glad i kake! Denne saftige og lett krydrede saken, kombinert med deg varme, uslåelige karamellsausen, er virkelig ufattelig god. Image is nothing, taste is everything.

Daddelkake med varm karamellsaus:
(En lite kake)
235 gram dadler uten sten (se i din lokale grønnsakshandel eller fjern stenene selv)
1 ss natron
125 gram mykt smør
5 ss sukker
2 egg
3/4 ts bakepulver
3 dl hvete
0,5 dl væske fra dadlene
1 ts vaniljesukker

Til sausen:

120 gram smør
115 gram brunt sukker
0,5-1 dl kremfløte

Fjern evt stenene fra dadlene og ha de i en foodprosessor, så de skjæres i små biter. (Evt gjør det for hånd). Ha dadlene i en liten kjele og ha i vann så det så vidt dekker. Kok opp, dra til side og tilsett en ss natron. (Det kommer til å boble veldig). Sil dadlene fra vannet, men behold væsken.

Sett ovnen på 180 grader. Rør smør og sukker hvitt og tilsett ett og ett egg. Rør inn mel og bakepulver og 0,5 dl væske fra dadlene. Vend til slutt inn dadlene. Ha bakepapir i en liten kvadratisk form (oppskriften gir ikke en stor kake,, lag evt dobbel oppskrift) og hell røren oppi. Stek i knappe 30 minutter, stikk evt en pinne i kaken og hvis den kommer tilbake tørr er den ferdig.

Ha alle ingrediensene til sausen i en liten kjele og kok opp, mens du rører av og til. Server sausen sammen med kaken. (Mine gjester innrømmet at de var skeptiske til kaken før de smakte den, men en sa til og med at det var den beste kaken de noen sinne hadde smakt!)

Takk til min flotte kollega, Ingrid, for denne suverene oppskriften!

Jeg har laget pavlova før. Med hell. I grunnen så heldig at jeg vant en konkurranse. Så hvis du vil lage denne luftige marengskaken, er du i trygge hender hos meg. Det aller viktigste å huske på er å bruke tørre og rene redskaper OG å være grisenøye (ja, grisenøye!) når du skiller eggeplomme og hvite. Klarer du det, klarer du alt.

Pavlova:

6 eggehviter
3 dl sukker
1 dl melis
1 ts eddik (jeg brukte rødvinseddik)
1/3 liter kremfløte
1-2ss sukker
1-2 ss lemon curd (kan kjøpes hos velassorterte matbutikker, lag gjerne selv også)bær (eller frukt) etter eget ønskespiselige blomster, hvis du har

Pisk eggehviter og tilsett gradvis sukker og melis. Du skal piske til det er helt hvitt og stivt, det tar en stund så elektrisk visp lønner seg. Når hviten er stiv, så tar du et stekepapirkledd stekebrett og smører røren ut i en sirkel på brettet. Tenk deg at den skal bli så stor som en “vanlig” springform. Stek bunnen på 140 grader i ca 1,5 time, midt i ovnen. La den avkjøle i ovnen med døren på gløtt, hvis mulig. La den uansett avkjøle på stekebrettet. (Lag gjerne bunnen flere dager i forveien).

Så pisker du krem med litt sukker og vender inn lemon curd. Smak deg frem hvor syrlig du vil ha kremen. Ha bunnen på et fat (den kommer til å sprekke litt, men kremen dekker det meste. Dessuten synes jeg det er fint at kaken er litt rustikk). Bre kremen over bunnen og pynt med bær.